Norwegen

Als Ergänzung des Ordenswesens werden seit vielen Jahren auch Verdienstmedaillen vergeben. Im Gegensatz zu den oft kreuzförmigen Verdienstorden sind die Medaillen rund. Auf der Vorderseite befindet sich in der Regel ein Reliefbild und auf der Rückseite ein Text mit dem Zweck des Ordens und dem Namen des Trägers.

Diese 1908 von König Haakon VII. "als Auszeichnung für Verdienste um Kunst, Wissenschaft und Wirtschaft, und für herausragende Leistungen im öffentlichen Dienst" gestiftete Medaille wird in Gold und Silber verliehen. Die Vorderseite trägt das Porträt des regierenden Monarchen mit dessen Namen und Wahlspruch und die Rückseite einen Kranz mit der Umschrift "Kongens fortjenstmedalje" (Verdienstmedaille des Königs). Innerhalb des Kranzes ist der Name des Empfängers eingraviert. In Silber wird die Verdienstmedaille des Königs als Auszeichnung für einen über längere Zeit andauernden, besonders verdienstvollen Einsatz im gesellschaftlichen Leben in öffentlicher Stellung oder einem öffentlichen Amt, durch eine Tätigkeit in Vereinen und Verbänden oder andere persönliche Tätigkeiten zum Nutzen der Gesellschaft verliehen.

Diese Medaille ist auch als Auszeichnung für eine über lange Zeit andauernde, besonders verdienstvolle Tätigkeit in privaten oder öffentlichen Diensten verliehen, wenn der Einsatz das normalerweise zu Erwartende erheblich übersteigt und der oder die Betreffende auch einen aktiven Einsatz innerhalb oder außerhalb des eigenen Arbeitsplatzes geleistet hat. Die Dienstzeit darf im Allgemeinen 40 Jahre nicht unterschreiten. Die Verdienstmedaille in Silber kann darüber hinaus einem Mitglied der Gesellschaft verliehen werden, dessen Lebenseinsatz anderen als Beispiel dienen kann.

Krigskorset
Medaljen for Borgerdåd
Den Kongelige Norske Sanct Olavs Orden
Den Kongelige Norske Fortjenstorden
Haakon VII Frihetskors
St. Olavs Medaljen m/ekegren
Medaljen for Edel Dåd i Gull
Kongens Fortjenstmedalje i Gull
St. Olavs Medaljen
Krigsmedaljen
Forsvarets Medalje for Edel Dåd
Haakon VII Frihetsmedalje
Medaljen for Edel Dåd I Sølv
Medaljen for Redningsdåd til sjøs
Politiets hederskors
Forsvarsmedaljen med Laurbærgren
Politimedaljen med Laurbærgren
Kongens Fortjenstmedalje i Sølv
Deltagermedaljen 9. april 1940 - 8. mai 1945
Heimevernets Fortjenstmedalje
Den Norske Koreamedalje
Maudheimmedaljen
Antarktismedaljen
H.M. Kongens Erindringsmedalje i gull
Haakon VII's Minnemedalje 1. Oktober 1957
Haakon VII's Jubileumsmedalje 1905 - 1930
Haakon VII's Jubileumsmedalje 1905-1955
Haakon VII's 70 års Medalje
Haakon VII's 100 års Medalje
Olav V's Minnemedaljemedalje 30. januar 1991
Olav V's Jubileumsmedalje 1957 - 1982
Olav V's 100 års Medalje
H.M. Kongens Erindringsmedalje i sølv
Forsvarsmedaljen
Politimedaljen
Forsvarets medalje for internasjonale operasjoner
Politiets medalje for internasjonal tjeneste
Forsvarets innsatsmedalje
Forsvarets Vernedyktighetsmedalje

Vi Harald, Norges Konge
gjør vitterlig:
At følgende statutter skal gjelde for Den Kgl. Norske
ST. OLAVS ORDEN
§ 1
Denne orden tildeles som belønning for utmerkede fortjenester av fedrelandet og menneskeheten.
§ 2
Norges regjerende monark er ordenens Stormester.
§ 3
Prinser og prinsesser med arverett til tronen tildeles ordenens høyeste grad på sin myndighetsdag.
Ordenens kjede tildeles den til tronen eldste arveberettigede.
§ 4
Stormesteren oppnevner etter innstilling av Hoffsjefen et ordensråd bestående av en kansler som er rådets formann, en visekansler som er rådets viseformann, samt tre andre medlemmer. Funksjonstiden er 6 år.
Sjefen for Det Kgl. Hoff, Hoffsjefen, er fast medlem av rådet og fungerer som ordenens skattmester.
Medlemmer av Regjeringen kan ikke være medlemmer av rådet.
Ordensrådet gir innstilling til ordenens Stormester om tildeling av ordener til norske statsborgere som etter rådets mening har gjort seg særlig fortjent til sådan påskjønnelse.
Tildeling av Ordenskjede, tildeling til utlendinger og tildeling i spesielle saker skjer etter Stormesterens bestemmelser. Hvis hurtig bestemmelse er påkrevet, kan i særlige tilfeller saken fremmes etter innstilling fra kansleren alene.
Regler om arbeidsordningen utarbeides av rådet og forelegges Stormesteren til godkjennelse.
§ 5
Ordensrådets møter ledes av kansleren eller i dennes fravær av visekansleren.
Ordensrådet er ikke beslutningsdyktig hvis mer enn to medlemmer er fraværende.
I tilfelle av stemmelikhet gjør kanslerens, eller i dennes fravær, visekanslerens stemme utslaget.
§ 6
Ved ordenen tjenestegjør dessuten:
Kansellisjefen, som er sjef for Ordenskanselliet og Ordensrådets ekspedisjonskontor.
Kansellisjefen forbereder sakene for ordensrådet, leder ordenskanselliet, som er ekspedisjonskontor for ordensrådet, og foretar på vegne av H M Kongen overrekkelse av ordensdekorasjonene.
En Ordenssekretær og en Ordenskansellist som assisterer ordensrådet og tjenestegjør ved Ordenskanselliet.
Disse tjenestemenn oppnevnes av Stormesteren etter innstilling fra Kansleren.
Ordenens tjenestemenn får ingen lønn eller godtgjørelse, men får dekket nødvendige utgifter som vedkommer ordenen.
§ 7
Ordenens tjenestemenn bærer som embetstegn i sine stillinger disse
insignier:
Kansleren og skattmesteren: Ordenens storkorsstjerne på høyre side av brystet.
Ordensrådets øvrige medlemmer: Ordenens Ridderkors, i ordensbånd på venstre side av brystet.
Kansellisjefen: Ordenens kommandørkors i sølv, i ordensbånd om halsen.
Ordenssekretær og Ordenskansellist: Ordenens ridderkors, i ordensbånd på venstre side av brystet.
§ 8
Etter avskjed i nåde kan tjenestemenn ved ordenen fortsatt bære de i § 7 nevnte insignier.
§ 9
Ordenen inndeles i fem klasser:
Storkors.
Kommandør med stjerne.
Kommandør.
Ridder 1. klasse.
Ridder.
§ 10
Ordenens insignier er disse:
Storkors:
a. Sølvstjerne med stråler som går ut i åtte spisser, i dens midte et hvitt emaljert kors med riksvåpenets løve på en høyrød emaljert globe, omgitt av en blå og dobbelt hvit ring. I korsets fire hjørner en kronet O i gull.
Denne stjerne blir båret på venstre side av brystet.
b. Skulderbånd, 10 cm bredt, vatret, høyrødt og med blå og dobbelt hvite kanter hvor det i knuten er festet et kommandørkors som beskrevet nedenfor.
Dette bånd blir båret fra høyre til venstre.
c. Innehavere av storkors kan av Stormesteren tildeles ordenens kjede.
Kvinner kan bære skulderbånd av kommandørkorsbåndet.
Kommandør med stjerne:
a. Sølvstjerne i korsform med åtte spisser, riksvåpenets løve midt i korset på en høyrød emaljert globe, omgitt av en blå og dobbelt hvit ring med opphøyet gyllen kant, samt en kronet O i gull mellom korsets hjørner. Denne stjerne blir båret på venstre side av brystet.
b. Kors med åtte spisser, hvitt emaljert og forarbeidet i forgylt sølv. I midten av korset på begge sider en emaljert høyrød globe omgitt av en blå og dobbelt hvit ring. På forsiden av globen riksvåpenets løve i gull og på baksiden stifterens valgspråk: «Ret og Sandhed» med forgylte bokstaver.
I korsets fire hjørner en kronet O og over korset en gyllen kongelig krone. Dette ordenstegn blir båret om halsen i vatret høyrødt bånd, 6 cm bredt, med blå og dobbelt hvite kanter.
Kvinner bærer kommandørkorset i sløyfe av ridderkorsbåndet på venstre
side av brystet over stjernen.
Kommandør:
a. Kommandørkorset i ordensbånd båret om halsen.
Kvinner bærer kommandørkorset i sløyfe av ridderkorsbåndet på venstre
side av brystet.
Ridder av 1. klasse:
a. Kors i samme utførelse som kommandørkorset, men mindre. Dette ordenstegn blir båret på venstre side av brystet i et 4 cm bredt bånd,
i samme farger som beskrevet ovenfor.
Ridder:
a. Kors, forarbeidet i sølv, men eller likt det som er fastsatt for riddere av
1. klasse. Dette ordenstegn blir båret på brystet på samme måte som bestemt for riddere av 1. klasse.

Kvinner bærer ridderkorset i sløyfe av ridderkorsbåndet på venstre side av
brystet.
Når en grad av ordenen blir tildelt for militære fortjenester, blir dette angitt
ved to blåemaljerte, korsliggende sverd plassert med spissene opp, under den kongelige krone på korset.
Geistlige innehavere av storkors bærer, når de er iført geistlig drakt, kommandørkorset i storkorsbånd om halsen i stedet for skulderbånd.
§ 11
Alle ordenens insignier skal være overensstemmende med de spesifiserte
tegninger og beskrivelser som er approbert av Stormesteren.
§ 12
Ordenens segl inneholder dens insignier med omskrift: «Ret og Sandhed,
Den Kongl. Norske St. Olavs Orden».
§ 13
Ordensdiplomer påsettes ordenens segl og paraferes av kansellisjefen.
De kontrasigneres av kansleren og underskrives av Stormesteren.
§ 14
I de tilfeller hvor ordenens insignier og diplom ikke blir overlevert av Stormesteren eller av noen som på Stormesterens vegne er gitt bemyndigelse, blir de oversendt fra Ordenskanselliet.
Sammen med diplomet utleveres et eksemplar av ordenens statutter.
§ 15
Stormesteren avgjør etter å ha hørt ordensrådet, hvorledes det skal forholdes
dersom det oppstår spørsmål om å slette et medlem på grunn av uverdig
forhold.
§ 16
Når et medlem dør skal ordenens insignier sendes tilbake til
ordenskanselliet. Likeledes skal den tidligere tildelte dekorasjon sendes tilbake når ridder eller kommandør av ordenen blir tildelt høyere grad.
§ 17
Skattmesteren er ansvarlig for den økonomiske kontroll, samt kontroll med ordenens beholdning av insignier. Innen 1. mai hvert år forelegges
for Stormesteren en innberetning om foregående års virksomhet.
Kansellisjefen er ansvarlig for oppsett av budsjett, og har ansvaret for å få tilbakelevert ordenens insignier fra de som blir tildelt en høyere grad og avdøde ordensinnehavere.
Den Kgl. Hofforvaltning er ansvarlig for regnskap og regnskapskontroll.
Det Kgl. Slott, Oslo 1. juli 2004.
Under Vår hånd og St. Olavs Ordens segl.
Harald R







___________ _____________
Nina Frisak Egil Vindorum
Kansler Kansellisjef

Stiftet av H M Kong Haakon VII 17. mars 1939 til belønning for fortjenester ved utbredelse av kjennskap til Norge i utlandet og for fremme av forbindelsen og samfølelsen mellom det utflyttede Norge og hjemlandet.
Medaljen utdeles i sølv med krone, har på aversen den regjerende konges brystbilde med navn og valgspråk og på reversen Olavskorset. Medaljen blir mottakerens eiendom og bæres på venstre side av brystet i St. Olavs ordens bånd.
Medaljen tildeles med eikegren for krigsinnsats.

Ordenen ble stiftet av Kong Olav V 14. juni 1985. Samme dag fastsatte H.M. Kongen statuttene. Disse er senere revidert to ganger, i 1986 og 1992. De någjeldende statutter som er kunngjort i Ordensrådet 8. juni 1994 lyder således:
§ 1. Denne Orden tildeles utenlandske borgere og norske borgere fast bosatt i utlandet som belønning for særlig fortjenestfullt virke for norske interesser.
Ordenen tildeles også fagtjenestemenn i den norske utenrikstjenesten. Videre tildeles Ordenen Norges valgkonsulære tjenestemenn for konsulære fortjenester.
Ordenen kan i spesielle tilfelle tildeles utenlandske tjenestemenn for særskilte fortjenester.
Ordenen tildeles også utenlandske offentlige tjenestemenn i Norge for diplomatiske og konsulære fortjenester.
§ 2. Norges Konge er Ordenens Stormester.
§ 3. Et ordensråd som består av Sjefen for Det Kgl. Hoff, formann, Protokollsjefen i Det Kgl. Utenriksdepartement og Kansellisjefen i Den Kgl. St. Olavs Orden gir tilrådning til Ordenens Stormester om tildeling av ordener til personer som har fortjent slik påskjønnelse.
Det Kgl. Utenriksdepartement, Protokollavdelingen, er Ordenens Sekretariat med avdelingens nestleder som Kansellist.
Innen 1. april hvert år fremlegger Ordensrådet en årsrapport for Stormesteren.
Nærmere regler om arbeidsordning kan utarbeides av Ordensrådet og forelegges Stormesteren til godkjennelse.
§ 4. Ordenen inndeles på følgende måte: Storkors, Kommandør, som inndeles i to klasser: Kommandør med stjerne og Kommandør. Ridder, som inndeles i to klasser: Ridder av 1. klasse og Ridder.
§ 5. Ordenens insignier er følgende:
Et forgylt Olavskors med en enkelt krone i hver av korsets fire hjørner og innfelt et likearmet avrundet rødt kors med Kong Olav Vs kronede monogram i midten. Ordenstegnenes størrelse og utforming skal være i henhold til de tegninger som Stormesteren har godkjent. Ordenen bæres i vatret mørkeblått bånd eller sløyfe.
§ 6. Ordenens omkostninger dekkes av Det Kgl. Utenriksdepartement.
§ 7. Ordensdiplomene for Storkors og Kommandører undertegnes av Stormesteren; diplomene for de øvrige grader av Sjefen for Det Kgl. Hoff på vegne av Stormesteren. Alle diplomer forsynes med Ordenens segl og paraferes av Ordenens kansellist.
§ 8. Ordenens segl inneholder dens insignier med omskrift: Den Kgl. Norske Fortjenstorden.
For Storkors:
Forgylt åtte-takket stjerne hvor Ordenens Ridderkors er festet i midten. Stjernen bæres på venstre side av brystet.
Skulderbånd som Kommandørkorset er festet til; dette bæres over høyre skulder mot venstre. For damer benyttes et smalere ordensbånd, av samme bredde som for Kommandør herre.
For Kommandør med stjerne:
Sølv åtte-takket stjerne hvor Ordenens Ridderkors er festet i midten. Stjernen bæres på venstre side av brystet. Kommandørkors i ordensbånd, av herrer båret rundt halsen, av damer i sølyfe på venstre side av brystet. Bredden på sløyfens bånd er som for Ridder herre.
For Kommandør:
Kommandørkors i ordensbånd, av herrer båret rundt halsen, av damer i sløyfe på brystet. Bredden på sløyfens bånd er som for Ridder herre.
For Ridder:
Kors av samme form som Kommandørkorset, men mindre, forgylt for Ridder av 1. klasse, av sølv for Ridder. Dette ordenstegn bæres på venstre side av brystet, av herrer i ordensbånd, av damer i sløyfe, begge i samme bredde.

Kongens fortjenstmedalje er stiftet av H M Kong Haakon VII 1. februar 1908 til belønning for fortjenester av kunst, vitenskap og næringsliv samt for utmerket forhold i offentlig tjeneste.
Medaljen utdeles i sølv, og i særlige tilfelle i gull.
Statuttene er 3. mai 1994 revidert av H M Kong Harald V.
Kriterier for tildeling av medaljen i sølv:
Kongens fortjenstmedalje i sølv utdeles som belønning for.
Særlig fortjenstfull innsats over lengre tid i samfunnslivet i offentlig stilling eller verv, ved innsats i frivilige organisasjoner eller ved annen personlig virksomhet av samfunnsnyttig betydning. (Kunst, kultur, vitenskap, sosialt og humanitært virke).
Særlig fortjenstfullt arbeid gjennom lang tid i privat eller offentlig tjeneste, hvor innsatsen ligger betydelig over det normale og hvor vedkommende også har vist aktiv innsats innenfor eller utenfor sin arbeidsplass. Tjenestetidens varighet må i alminnelighet ikke være under 40 år.
Fortjenstmedaljen i sølv kan også tildeles en samfunnsborger hvis livsinnsats kan stå som eksempel for andre, selv om vedkommendes innsats ikke kommer inn under det som er nevnt i pkt. 1 og 2.
Kriterier for tildeling av medaljen i gull.
Kongens fortjenstmedalje i gull kan i særlige tilfeller utdeles som belønning for:
En livsinnsats av landsomfattende betydning samt for pioner-innsats på et eller flere områder av landsgavnlig natur.
Innsats for kunst, kultur og vitenskap samt sosialt og humanitært arbeid av samfunnsmessig verdi og av landsomfattende betydning som har pågått gjennom lengre tid.
Utvist fortjenstfullt forhold ved en eller flere anledninger av ekstraordinær samfunnsmessig betydning eller har bidratt til oppfinnelser av samfunnsgavnlig art.
Beskrivelse av medaljen.
Medaljen har på aversen den regjerende Konges brystbilde med navn og valgspråk, og på reversen en krans med omskrift Kongens fortjenstmedalje.
Innenfor kransen er mottakerens navn inngravert.
Medaljen blir mottakerens eiendom og bæres på venstre side av brystet i bånd i riksbannerets farger, rødt med en gul stripe i midten.
Søknad.
Søknad om tildeling stiles til H.M. Kongen og sendes gjennom Fylkesmannen. Søknad om tildeling av Kongens fortjenstmedalje bør innsendes i nær tilknytning til opphør av den virksomhet som skal belønnes.